Vi har forsøkt det som ER å prøve innen idrett og interesser på fritiden, men har ikke truffet hittil, og nå begynner de bli så store at det er ikke så lett å introdusere noe nytt lengre.
Vi har vært igjennom fotball, klatring, motorcross, boksing, turn, MMA men ingenting har trigget interessen og ført til ett fast opplegg ukentlig som de vil følge.
Resultatet av dette er at de «henger» med venner store deler av uken og fritiden sin.
Som mor finner jeg det vanskelig å begrense dette noe særlig mer enn at de må ta buss hjem kl 19, og de har noen kjøreregler på hva som er tillatt og ikke.
Da jeg vokste opp på Jevnaker hadde vi ungdomsklubben åpen stort sett hver dag, fra tid til annen var det innsparing og klubben var stengt kanskje tirsdag og torsdag - også var det åpent mandag, onsdag, fredag og lørdag.
Dette sørget for at vi hadde ett trygt tilholdssted med voksne rollemodeller til stedet, ett sted vi kunne få varmen, spille biljard, bordtennis, spille musikk og opparbeide oss tillit til å få forskjellige oppgaver som feks kioskansvarlig, ta inngangspenger, fungere som «vakter» sammen med de voksne.
Jeg elsket å spille musikk, det var min store fascinasjon som tenåring - da jeg fikk lov til å være en del av «dj-gruppen» var plassen min klar, jeg fikk lov å velge musikk og sørge for at venninnene mine hadde fengende toner å danse til.
I Hønefoss hadde de fritidsgården, hit dro vi fra Jevnaker en fredag i ny og ne, men for oss var Jevnaker ungdomsklubb stedet vi oppholdt oss.
Her delte vi gleder, sorger, det var en arena vi alltid kunne treffe på en venn eller 3, ett trygt sted å være.
Det var etter det jeg husker ett kommunalt tilbud, og noen av vaktene var lønnet fra kommunen - mens resten gikk på frivillighet og engasjement fra de som pleide være der.
Det var ett vidt aldersspenn, fra de yngste på ungdomsskolen til de på 18 med førerkort som kom innom.
Da jeg vokste opp var det ikke ett stort problem med rus.
Ikke i ungdomsmiljøet
På Jevnaker generelt var det stort rusmiljø, men det var i en eldre generasjon enn min.
Vi hang ikke rundt i sentrum i den grad ungdom IDAG henger rundt i byen.
Vi hadde møteplasser kontrollert av voksne.
Både på Jevnaker og i Hønefoss er det tiltagende hardt miljø for våre unge håpefulle, det er arrangerte slosskampen, det er ett stadig voksende rusmiljø, og det er yngre og yngre ungdom - BARN - som havner i feil miljø.
Som mor har jeg flere ganger vært i samtale med forebyggende enhet ved politiet, både fordi jeg har ungdommer som vanker i ett miljø som henger rundt i byen, fordi det stadig er utfordringer i dette miljøet - det er trusler, slossing, preget av dårlige valg og behov for ett tett samarbeid både med politi, ungdommene selv og andre foreldre.
I hjemmet vårt er døren åpen, vi har ved flere anledninger hatt 4-5 ungdommer på overnatting - de sovner der de sitter men de er i trygge rammer.
Vi lager mat, vi ler, jeg henter i byen etter freezone og jeg kan ringe de om det er noe galt eller noe jeg lurer på.
Jeg tenker at jeg har ett godt forhold til ungdommene mine barn «henger med».
Jeg tenker at de har en form for respekt, og at de lytter når jeg snakker med dem, og at de vet de kan ringe meg om de trenger råd eller hjelp.
Tante, ekstramamma, klemmer og koser vanker når jeg møter de på deres arena.
Det som skremmer meg er hvor lite tilrettelagt det er for våre unge, håpefulle.
Hvor stor mangel det er på ett tilbud til de som ikke spiller fotball, håndball eller trener på treningsstudio. Og det er ikke vanskelig å se at det gjelder MANGE.
Vaktene på Kuben har en stor jobb med å «passe på» ungdomsgjengen som opptar sitteplassene rundt på senteret, polititet har en stor jobb med å følge opp faenskapet de finner på når de av kjedsomhet lager spik rundt om i byens gater.
Den største bekymringen for MEG - er søndre park!
Parken i Hønefoss hvor «alt» skjer, her foregår det dealing av stoffer, både hasj og andre tyngre og skumlere saker.
Det er godt kjent for politiet, og de gjør vel en så god jobb som de kan - men her henger også våre ungdommer og barn.
Her er det benker, det er litt avsides slik at de får «henge i fred» uten å bli korrigert av folk til en hver tid - her er vel og tufteparken.
Det burde være en fin arena for barn og unge å være, men i tråd med utviklingen i andre land så er også utviklingen her til lands store gjenger som treffes blant annet for å sloss.
Jeg har selv sittet på legevakten med ett barn etter å ha deltatt i en «arrangert» lekeslosskamp som kunne endt skikkelig galt.
Jeg har vært i kontakt med foreldre som mine barn har lekesloss med, som resulterer i både blåveisen og skrubbsår.
Kvele-leker som potensielt kan gå skikkelig galt.
«Leker» hvor poenget er å se hvor mange slag man tåler før man faller i bakken.
Det er en helt SYK utvikling, og det er vanskelig for oss foreldre å følge med på det siden det foregår på «skjulte» arenaer.
Jeg for min del har i mange år vært 100% til stede for barna mine, jeg har vært ute av jobb og måttet passe på barna mine på en mer utstrakt måte enn hva mange andre har trengt, som følge av deres utfordringer.
Jeg er på angst nær feilfri, men jeg har virkelig gjort det jeg kan - både i form av å be om hjelp fra system rundt meg, nettverk, andre foreldre, politiet.
Det jeg savner - er en arena for barna våre, slik JEG hadde da jeg var ung.
En plass der man kan svinge innom i løpet av kvelden, med trygge voksenpersoner som kan fungere som gode forbilder.
I Hønefoss har de Freezone, ett bra tilbud . Når det er oppe.
Onsdag og fredag - ikke ferier.. I mine øyne ett tilbud som bure vært åpent ABSOLUTT hver dag.
Er det mulig? Ja visst er det det.
Jeg er HELT sikker på at alle vi foreldre som har barn som ikke passer inn i fritidsaktiviteter heller ville slått hodene våre sammen og funnet en god løsning på fritiden til barna våre, fremfor ukentlige utforminger med uønsket adferd.
Jeg sier ikke at en plass som Freezone nødvendigvis hadde truffet ALLE ungdom, men den gruppen som skaper vanskeligheter i Hønefoss og som lager grå hår i hodet på så mange er alle innom Freezone når de har åpent.
Ved å la ungdommen delta i å forme tilbudet de får, så er sjansen for at de er mer tilstedet større.
For en ting som er HELT sikkert er at det må gjøres noe, både i form av å skape en arena for dem å oppholde seg på, men også øke foreldreengasjementet blandt dagens ungdom, få de på banen, få de til å samarbeide, innse at det er ett økende problem som trenger ett større fokus.
Karriere og penger er viktig men ikke viktigere enn barna våre.
Hva gjør at noen aldri bli etterlyste, at noen foreldre aldri ringer eller sender en melding for å avklare om deres barn FAKTISK overnatter hos oss feks?
Jeg er glad for en hver forelder som ringer meg, eller sender en melding når det er noe som angår mine barn, eller om de har bekymring for sine egne.
Jeg har til nå ALDRI tenkt negativt om en eneste en, men jeg har tenkt mye på de jeg aldri ser, hører eller vet hvem er.
Når jeg kjenner barna deres så godt, hvordan kan det ha seg at jeg ikke en gang vet hvem som er far og mor?
Hvordan ØNSKER andre foreldre at ungdomstiden til deres barn skal være?
Er de engstelig for miljøet, vet de egentlig hva som foregår?
Har de ett godt forhold til sine unge?
I vårt hus er det få skyggelapper - jeg vet at mine tenåringer er mer enn en håndfull, jeg vet at de gjør mye de ikke skal og jeg kommuniserer med de om det hver eneste dag.
Her i huset er absolutt ingen perfekte, men jeg har troen på at vi alle gjør så godt vi kan - og at vi alle kan ta dårlige valg uten at det gjør oss til dårlige mennesker.
Jeg har ukentlig samtaler med mine håpefull om det å ta gode og dårlige valg, konsekvenser av valg man tar - og hva man kan gjøre for å endre fremtiden.
At man selv er ansvarlig for egen lykke, egen utvikling og at man på ett tidspunkt faktisk må begynne passe på seg selv,
Det er en voldsom rettferdighetssans hos dagens unge, de vokter hverandres rygg i mye større grad enn jeg faktisk hadde trodd, men medaljens bakside er at de også drar hverandre med på ting de ikke burde.
Jeg etterspurte senest i går forebyggende enhet HVA som gjøres på kommunalt nivå, fra politiets side og generelt ute i periferien for å få bukt med problemene.
Hva vi som forbudet kan gjøre, og om det finnes en løsning.
Mitt forslag var å kalle inn alle foreldre til barn og ungdom under politiets lupe til møte med forebyggende enhet i politiet, og det burde så klart være møtePLIKT.
En arena der hvor foreldrene kan treffes, snakke sammen, dele erfaringer og tanker, finne en vei i vellingen for å forsøke få miljøet tilbake på en rett og REN sti.
For det er nå faktisk vi foreldre som har ansvar, det er VI som skal gå foran våre barn som gode eksempler og veilede de i å ta kloke valg.
Vi MÅ være tilstedet, kommunisere, ta den vanskelige praten og spørre de tabu-belagte spørsmålene.
Og vi MÅ fokusere på å skaffe våre barn ett sunt miljø å oppholde seg i på fritiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar