Hvem er mester over tanker, følelser og ord?

Kanskje tenker du at jeg har ett negativt fokus for tiden? At bloggen min er mørk.
Den reflekterer innsiden.

Tankene er for tiden i ubalanse.
Følelsene er i ubalanse.
Kroppen er i ubalanse.
Alt er i ubalanse.

Den konstante fight-n-flight beredskapen.
Følelsen av å ville flykte, uten å vite hva man flykter fra.

Hode som ikke fungerer, ett snakketøy som er tom for ord og sliter med formuleringen.
Følelsen av kamp.
Uten at man egentlig ønsker det.
Ønsket er fred, fordragelighet og sinnsro.
BEHOVET er stillhet. Lykke. Fred.

Når hodet forteller deg at løsningen er enkel, men samtidig så komplisert.
Når magen skriker i uenighet.
Når fornuften sier du er i ferd med å feile.

Jeg har feilet.
Kraftig.
Jeg har resignert, gitt opp og lagt inn årene.
Jeg er ferdig med å sloss.
Jeg er ferdig med å kjempe.

Denne kampen er ikke lengre min å kjempe.
Den er overlatt til andre.

Men følelsene er allikevel der.
Alle tankene.
All bekymring.
Men uten "makten".
Den har jeg gitt fra meg.
Jeg orker den ikke mer.

Hendene mine trenger å få lov til å slutte skjelve.
Nakken min trenger å få mykne.
Hodet mitt har behov for en dag uten smerte.

Jeg trodde at mine følelser var mine.
Jeg trodde at min opplevelse var min.
Samtidig vet jeg at mine følelser kan såre andre, og det samme kan min opplevelse av ting.
Den kan være en helt annen enn din. Det betyr ikke at du har rett og jeg feil.
Men man er forskjellige.

Jeg har hatt glede av å blogge.
Det har hjulpet meg enormt i en for MEG tøff tid.
Det å kunne skrive av seg det svarte - legge igjen lokket på pc'n og gå videre.
Jeg forstår at noen kan bli såret, at det er noen der ute som vil føle seg truffet.
Men å bruke min måte å bearbeide ting på, i mot meg - det er feigt.
For å spenne bein, for å vinne frem.
Det er ikke en styrke, det er ren ondskap.

De nære - de forstår hva jeg skriver om.
De som kjenner.
For ukjente er det ett bra innlegg, om MINE opplevelser. Mine betraktninger.
Mine refleksjoner.
Og om utfordringer mange kan kjenne seg igjen i, i større eller mindre grad.

Uten å navngi, uten å beskrive for utdypende.
Med pynt.. skikkelig julepyntet faktisk, siden vi snart er i desember.

Og det som var ønsket ble oppnådd.
Jeg har redigert bloggen min, tatt bort og på nytt lagt lokk på.
Men tankene mine - de får ingen ikke kontrollere.
Opplevelsen mine får ingen ikke styrt.
De må gjerne brukes i mot meg - men jeg er klar.
Jeg skal stå i mot - og jeg skal forsvare min rett.
Min rett til ytringsfrihet - all den tid jeg ikke skriver navn, eller gir noen til kjenne.

Om noen føler seg truffet - blottlagt og naken, så sier det kanskje mer om det menneske enn om meg?