Idag fikk jeg en melding på facebooken som fikk det til å storme inne i meg.
Det er forsåvidt ikke første gang at det skje, men det er første gang jeg har kjent ett sånt raseri over andre menneskers idioti.
Som mamma har jeg vært en tilstedeværende mamma. Jeg har satt barna mine foran mine egne behov i alle år.
Har de trengt at jeg skulle hoppe, så har jeg hoppet.
Har andre sagt at jeg må krype, så har jeg krøpet.
Jeg har gjort alt for dem. Jeg har slåss uendelig mange kamper, jeg har jobbet iherdig for at alt rundt de har skulle vært bra.
Jeg VET jeg er en god mor.. Jeg har vært en god mor hele min fartstid som mamma.
- det var kanskje en periode når mellomste var baby at jeg ikke kvalifiserte til kategorien god mor.. Men da var jeg syk. Jeg hadde alvorlig angst og depresjon, å jeg fungerte nok ikke så bra.. Men da ba jeg om hjelp. Så oppe i alt var jeg nok en god mor allikevel.
Jeg har tatt dårlige valg, jeg har blitt sint, jeg kan til tider være utålmodig og hissig.. Men det er unntaket, ikke reglen.
Det har iallefall VÆRT sånn.
Nå begynner mine små å bli store. Småbarnstiden er ett veldig tilbakelagt kapittel.. Og en er faktisk allerede voksen. Myndig.
Nå kommer jeg snart til poenget..
Selv om jeg har gjort alt jeg har kunnet, så er ikke det en sikkerhet mot at barna mine kan gjøre dårlige valg - eller havne ut for noe de ikke burde.
Min jobb da er å være der, råde, støtte, informere, påvirke.. Men det er det jeg får gjort.
Jeg kan ikke trylle... Og jeg kan ikke ta valg FOR mine.
De må ta valgene sine selv, de må og ga konsekvensene..
Når jeg får meldinger på min Facebook om at jeg er uegnet til å jobbe med det jeg gjør (på fritiden min, som frivillig) og at jeg må skamme meg. At jeg ikke har gjort en bra jobb som mamma når mitt avkom kan ta slike valg... Da våkner den løvemammaen som har ligget litt på hvil en stund.
For det første - hva vet DU om meg.
For det andre - hva har dette med MEG å gjøre?
For det tredje - det er ikke MITT valg, det er ikke MITT problem, og det er ikke MIN oppgave å løse det.
Jeg kunne påvirket... Men det velger jeg ikke gjøre når folk tråkker meg på tærne.
Skal du ha min respekt, så vis MEG respekt også.
Jeg er ikke ansvarlig for hva hverken du, mine barn eller noen andre gjør.
Jeg er ansvarlig for meg selv - og for å være helt ærlig.
Om du mener jeg er en dårlig mor... Så er ikke det mitt problem.
Så lenge JEG er trygg på MEG.. Så er jeg fornøyd.
Hva du mener, det bryr meg heldigvis midt under skosåla.
Men - du klarte provosere meg.
Så til de grader.
Jeg håper du får corona!
Takk for meg.
