Dagen i dag kunne blitt en god dag, men den er ikke det.
Dagen i dag er preget av at hele kroppen skjelver. Akkurat som om jeg fryser fra innerst i margen og helt ut.
Anspent, gråtelabil og ustabil, rett og slett.
Inne i meg er ett tankekaos som jeg ikke får frem, samvittigheten min ovenfor alle de nære om alt jeg ikke bare blir ferdig med å snakke om tar snart knekken på meg.
Alle tankene om alt jeg lurer på, alt jeg har lyst til å si, alt jeg vil skal endres, alt jeg skulle gjort men ikke får gjort.
Rådene jeg så gjerne skulle hatt, men som jeg ikke vet hvor jeg skal hente.
Noen som bare kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Noen som bare kan si at dette skal gå bra, og at alt vil ordne seg.
Noen som kan ordne det her.. for akkurat nå vet jeg ikke om jeg orker.
Jeg har bare lyst til å være mamma, kone, venninne, datter, kollega.
Ikke ett vrak.
Det er for pokker ikke NORMALT - det her?!
Denne følelsen, alle disse tankene.
Frustrasjonen over å ikke vite hva jeg skal gjøre. Skal jeg gjøre noe? Kan jeg bare la det være?
Er det rett, er det galt?
HVA er rett, hva er galt?
Kaos
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar